Neysti Hringadrttinssgu.

TYRFINGUR

Hervarar saga og Heireks.Ef til vill er ofurltinn sannsgulegan kjarna a finna eim sgnum sem var-veist hafa Norurlndum tengslum vi sveri Tyrfing. egar Hnar ruddust yfir Evrpu nlgt rinu 375 reyndi Jrmunrekur (Ermanrik)konungur (sj bls. 235) a veita eim vinm en bei sigur og svipti sig lfi. Rki hans leystist sundur.Ekkert af germnskum sgum ea kveskap um essa ea ara hrikalega viburi jflutningatmanum hefur borist beint til seinni kynsla. m greina endurm eirra norrnum mialdabkmenntum. Ein af fornaldarsgum Norurlanda hefur veri nefnd eftir skjaldmeynni Hervru og Heireki konungi. henni eru mrg kvi sem sagan er ofin um, og eitt eirra(`Hlskvia') er reist beint ea beint fornum germnskum hetjukveskap um barttuna milli Gota og Hna. rnefni kvinu minna enn r slir ar sem gert er r fyrir a atburirnir hafi tt sr sta. Dnheii er slttlendi vi Dn, rheitinu Danp m ekkja Dnpr; Harvaafjll eru nefnd og mun ar tt vi Karpatafjll, En ar me er upp talinn hinn sgulegi raunveruleiki. Hervarar saga og Heirekser sett saman r einstkum, skyldum ttum, mrgum harla vintralegum og eru eir einungis lauslega tengdir me hugmyndinni um hi frga sver Tyrfing. Sagan hefur enga sannsgulega tti a geyma eim skilningi a hgt s a sanna a einhverjir raunverulegir atburir bi eim a baki. ar er einungis eitt einstakt ljst minni um spennu og tk jflutningatmanum milli Hna og germanska Gotarkisins vi Svartahaf. Allt hitt er verk sagnamannsins og skldsins:

Sver dvergsins:

Sigurlami, sonarsonur ins, var konungur Gararki. Dag einn rei hann til veia skginum og elti hjrt einn svo lengi a slin var sest er honum tkst a fella hann. hafi hann rii svo langt a hann vissi tpast hvar hann var staddur. Hann s stran stein framundan og hj honum tvo dverga. Konungur vgi utan steins me mlasaxi,*) en eir bu sr fjrlausnar. eir nefndust Dvalinn og Dulinn. Hann setur eim kosti a sma handa sr sver me llum eim hagleik er eir ri yfir. Skuli a hvorki bresta n ryga og bta jrn og stein sem kli vri, v skyldi jafnan fylgja sigur hvort sem vri orrustu ea einvgi. Dvergarnir uru vi krfu hans og stefnudegi kom Sigurlami aftur til steinsins. Dvergarnir fengu honum sveri og var a hinn fegursti og gtasti gripur sem nokkru sinni hafi sst, me gylltum hjltum og sknandi brandi. En sama bili og Dvalinn gekk inn steininn sneri hann sr a Sigurlama og batt sveri lgum. Mlti hann svo um a hvert sinn er v vri brugiyri a manns bani, einnig skyldi a vera Sigurlama sjlfum a bana og rj str ningsverk me v unnin. bri sinni hj konungurinn til dverganna en eir hlupu steininn, dyr hans lukust aftur en sveri gekk kaf hann. Sigurlami kallai sveri Tyrfing og var sigursll me etta vopn mrgumorrustum og einvgum.

Arngrmssynir.

Arngrmur berserkur Blmi fr vking og herjai rki Sigurlama. Konungur hlt mt honum og ttust eir vopnaskipti vi. Me Tyrfingi snei Sigurlami sundur skjld Arngrms og nam sveri jru staar. ur en Sigurlami gat kippt sverinu upp hj Arngrmur af honum hndina, greip Tyrfing og v Sigurlama me hanseigin sveri. Fr etta svo sem Dvalinn hafi sagt. Arngrmur tk san miki herfang og ar me Eyfuru, dttur Sigurlama Geri hann brkaup til hennar er hann kom heim Blm. au eignuust tlf syni og voru eir allir berserkir ofsafengnir.Ht hinn elsti eirra Angantr og annar Hjrvarur.

Arngrmssynir voru oft hernai, vor eir jafnan tlf saman og fundust engir eirra lkar. a var venja eirra, egar berserksgangurinn rann , a gangaland og glma vi stra steina og tr uns af eim rann murinn. ur hafi eim eitt sinn ori s voi berserksgangi a drepa sna eigin menn og linntu eir eigi fyrr en eir hfu hroi skip sn. Uru eir a lokum svo frgir a allir konungar gfu eim a er eir vildu hafa og ori enginn mt eim a mla.a var tinda jlakvld eitt Blmi a menn strengdu heit a bragarfulli a fornum si. strengdi Hjrvarur ess heit a eiga Ingibjrgu dttur Yngva Svakonungs Uppslum. Hn var frg um ll lnd a fegur og atgervi. Um vori hldu eir brur til Uppsala og gengu fyrir konungs bor og sat konungsdttir ar hj honum. Hjrvarur segir konungi erindi sitt og biur hann veita skjt svr. Konungur hugsar mli og veit eigi hvernig vi skuli bregast. gekk fram hirmaur hans, Hjlmar hinn hugumstri, og ba konung minnast ess hversu mikla smd hann hefi unni honum orrustum, landvinningum og landvrnum. Og n biur hann konung a gefa sr dttur sna sem sr hafi lengi leiki hugur . Vri a og maklegra a gifta hana heiarlegri hetju en berserki sem illt eitt hafi gert, bi rki Yngva og annarra konunga. Konungi tti n vandinn hlfu meiri en fyrr og vissi ekki hverju svara skyldi. A lokum ba hann dttur sna a taka kvrun sjlfa. Hn urfti ekki a hugsa sig lengi um ur en hn valdi Hjlmar.Hjrvarur skorar Hjlmar hlm Smsey og segir hann vera hvers mannsning ef hann gangi a eiga stlkuna ur en einvgi s reynt. Fara n Arngrmssynir heim.

Bjartmar jarl var vgamaur mikill og gur vinur Arngrms. Hann hlt eim brrum veislu mikla og var ar drukki brkaup eirra Angants og Svvu, dttur Bjartmars. Eftir veisluna bjuggust eir brur til hlmstefnu og frtil Smseyjar, Angantr hafi sveri Tyrfing sem fair hans hafi gefi honum.

Einvgi Hjlmays og Angants.

egar brurnir tlf komu til eyjarinnar su eir hvar tv skip lgu vi eyna Munarvogi og vorn hundra menn hvoru skipi. eir ttust vita a Hjlmar mundi essi skip eiga og Oddur hinn vfrli er kallaur var rvar-Oddur. Og brugu Arngrmssynir sverum og bitu skjaldarrendur og kom berserksgangur. Rust eir egar til atlgu og linntu eigi fyrr en eir hfu hroi skipin og drepi hvern mann en lismenn Hjlmars vrust vel og vildu eigi flja.eir Hjlmar og Oddur hfu ur gengi land til a svipast um eftir eim Arngrmssonum og mean eir leituu komu berserkirnir til skipa eirra. Eftir a Arngrmssynir hfu hroi skipin gengu eir land og hldu eir allir nema Angantr, a Hjlmar og Oddur vru meal hinna fllnu. Var farinn af eim berserksgangurinn og voru eir mttfarnir eftir strvirkin.Hjlmar og Oddur su berserkina koma me blug vopinin fr skipunum og bjuggust ekki vi a komast lifandi fr eynni. En ekki vildu eir flja og kvu a mta rlgum snum me karlmennsku. eir su a Angantr hafi Tyrfing hendi v a af honum lsti sem slargeisla. Oddur var skyrtu sem eigi bitu vopn og vildi hann berjast vi Angant. En Hjlmar gat ekki unnt flaga snum a vinna mesta rekvirki bardaganum og krafist ess a berjast vi foringja eirra brra. Svo var sem Hjlmar vildi og gekk hann mt Angant en Oddur skyldi fst vi hina ellefu.Fyrir bardagann afru eir Hjlmar og Angantr a s eirra, sem bri hrra hlut, skyldi ekki taka vopn hins a herfangi heldur verpa haug yfir hann og grafa hann me llum herklum og vopnabnai. San brust eir hart og lengi og veittu hvor rum str sr. En egar Oddur og brur Angants ellefu hfu horft essa viureign um hr gengu eir brott og bjuggust til bardaga annarstaar. eir bundu fastmlum a eir brur skyldu eiga vi Odd einn einu en ekki ra hann allir senn. Hjrvarur gekk fyrstur fram og fll hann fyrir Oddi eftir skamma viureign, og tt lismunur vri mikill lauk skiptum eirra svo a Oddur st einn uppi. Var hann kaflega mur en ekkisr.Oddur gekk n ar til er eir Hjlmar og Angantr hfu barist. Var Angantr fallinn en Hjlmar srur til lfis og flur sem nr. Hann ba Odd draga gullhringinn af armi sr og fra Ingibjrgu hann sam hinstu kveju sinni.Eftir a deyr Hjlmar en Oddur sat hj honum nttlangt. Daginn eftir lt hannbndur eynni gera stra hauga og eim jarai hann berserkina og vopn eirra. En lk Hjlmars bar hann t skip sitt og sigldi heim til Svjar. ar segir hann essi tindi. Ingibjrg konungsdttir mtti eigi lifa eftir og brast hjarta hennar af sorg er hn spuri a Hjlmar var fallinn. Liggja aubi einum haugi.

Hervr.

Bjartmari jarli tti mikill skai a falli Arngrmssona ogSvava dttir hans syrgi Angant mjg. Hn var me barni og fddi meybarn strt og fagurt. tti flestum r a barni vri bori t en jarl vildi a hn lifi v a honum fannst a skylda sn a styja tt Arngrms eftir megni. Vnti hann ess a dttir Angants yri mir hraustra manna. Hn var kllu Hervr.lst hn upp hj jarli og var sterk sem karlar. Sinnti hn ltt kvenna iju en tamdi sr a fara me boga, sver og skjld. Geri hn oftar illt en gott, og er henni var a banna hljp hn skga og drap menn til fjr sr. Er Bjartmar fregnai etta fr hann og tk hana hndum en marga menn r lii jarls felldi hn ur en eir nu henni. Eftir a dvaldist hn heima um stund en hlt uppteknum htti. Eitt sinn er hn var ti stdd reyndi hn a gera rlum illt sem rum. Einn rllinn segir a ills eins s af henni a vnta, jarlinn hldi faerni hennar leyndu v a fair hennar hafi veri svnahirir og hinn versti fantur. Hervr var afar rei vi essi or, hn gengur egar fyrir jarl sem segir henni a Angantr s fair hennar. Hn kveur egar sta a vitja haugs hans Smsey.

Hervr skir Tyrfing.

Hervr fr ein saman a heiman og hafi karlmanns bna og vopn. Hn gekk li vkinga og nefndist Hervarur, og innan skamms var hn foringi eirra. Herjuu eir va en komu a lokum til Smseyjar og lgu ar vi akkeri. VildiHervarurgsanga ar land en enginn manna hans ori a fylgja honum. Sgu eir svo marga vtti vera ar ferli a ar vri verra ti a vera um bjartan dag en umntur annarstaar.Lyktir mlsins uru r a Hervr tk bt og reri ein til lands. St hn land vi slarlag og lk eldur yfir haugunum. Gekk hn uns hn kom anga sem Oddur hafi jara berserkina. Hn sneri sr a strsta haugnum, varpai Angant og ba hann vakna. Hn minnir hann a hn s einkadttir hans og eini erfinginn og krefur hann um sveri sem Sigurlami fkk hj dvergunum. Hn varpar Arngrms syni alla og a lokum srir hn me svo hrum orum og hatrmmum a Angantr andmlti dauur r haugi snum og reyndi a telja hana a htta vi fyrirtlan sna. En tti var ekki til hennar brjsti og skipar hn honum enn a f sr sveri. opnaist haugurinn og var sem logi lki um hann allan og Angantr kveur upp ann spdm a Tyrfingur muni tortma allri tt hennar ef hn fi hann. En hn hlt fast vi setning sinn og var sverinu kasta t til hennar r hauginum. Hervr kvaddi hina dauu og gekk til strandar.En vkingarnir, lismenn hennar, hfu ori skelfingu lostnir af hrslu vi drunur og elda eynni; hfu eir ltt akkerum fyrir lngu og siglt brott. Var hn v a f sr far me ru skipi og kom til hins aldna konungs Gomundar Glsivllum. Enn nefndist hn Hervarur og hldu allir a hn vri karlmaur. Dag einn, er konungur lk skktafl og hallai mjg hann, gekk Hervr til hans,gaf honum viturlegt r svo a hann vann tafli. Hn hafi lagt Tyrfing sti sitt mean hn gekk a taflinu. tk maur nokkur Tyrfing upp og br honum. Allir dust a sknandi brandinum og gylltum mealkaflanum. En er Hervr s etta reif hn af honum sveri og hj hann banahgg. San gekk hn t og vildu menn hlaupa eftir henni en Gomundur ba a vera kyrra v a hann grunai a Hervarur vri kona og a hefndin yri drkeypt ur en eim tkist a n lfi hennar. San fr hn n langa stund vking en hlt svo heim til jarls, murfur sns. Tk hn upp httu annarra meyja og fkkst vi vefna og hannyrir. Fr brtt miki or affrleika hennar og rlti.

Fyrsta ningsverk Tyrfings.

Hfundur, sonur Gomundar Glsivllum, ba Hervarar og fkk hennar. Gomundur hlt brkaupsveisluna og gaf syni snum rki og konungsnafn. au Hfundur og Hervr unnust miki; au ttu tvo syni, Angant og Heirek. Angantr var lkur fur snum a skaplyndi og vildi hverjum manni gott og unni Hfundur honum miki. En Heirekur var grimmugur gei og geri margt illt. Hervr unni honum miki. Fstri Heireks ht Gissur; hann var vitur maur og hj honum var Heirekur til tjn ra aldurs.Eitt sinn efndi Hfundur til veislu en bau Heireki ekki. Fr hann boinn til hallarinnar. Fair hans fagnai honum ltt en a geru hinsvegar mir hans og brir og bu hann sitja hj sr. Hfundur gekk snemma til hvlu en hinir stu lengi a drykkju. Heirekur stofnai til sundurykkju meal gestanna svo a veislunni lauk me v a maur var veginn. egar Hfundur var essa vs dmdi hann Heirek til tlegar r rkinu og kom fyrir ekki tt Hervr og Angantr reyndu a mila mlum. egar konungur reyndist sveigjanlegur bu au hann a gefa syni snum a.m.k. gar og viturlegar lfsreglur vi brottfrina.Hfundur taldi a slkt kmi a engu haldi en vildi hann ekki synja Heirekiallrar hjlpar og fri Hervr syni snum heilri fur hans:

- Hjlpau aldrei eim manni er svikihefur lnadrottin sinn.

- Gefu eigi eim manni fri er drepi hefur flaga sinn.

- Lt eiginkonu na ekki heimskja ttingja sna oft tt hn ski ess.

- Segu frillu inni aldrei leyndustu hugsanir nar.

- R aldrei besta hesti num ef verur a flta r.

- Taktu aldrei fstur barn manns sem er voldugri en .

- Rjfu aldrei heit um fri sem hefur gefi.

- Hafu aldrei marga rla fylgd me r.

Heirekur sagi etta vera ill r og bjst til brottferar. Mir hans fkk honum Tyrfing n ess arir sju, en Angantr fylgdi honum lei. egar eir kvddust vildi Heirekur sna honum sveri og dr a r slrum. Gat hann ekki stillt sig um a hggva brur sinn banahgg og var a hi fyrsta ningsverk sversins. Hfundur hannai mjg daua Angants og sendi menn a leita Heireks en hann nist ekki.

Anna ningsverk Tyrfings.

Heirekur hafi skamma stund fari er hann mtti nokkrum mnnum og hfu eir me sr einn mann bundinn. tti a taka hann af lfi v a hann hafi sviki lnadrottin sinn. Heirekur minntist ra fur sns og fkk mennina til a lta bandingjann lausan fyrir f. Litlu sar hitti Heirekur enn nokkra menn sem fluttu dauadmdan mann. Hafi s myrt flaga sinn. Heirekur bar f mennina til a lta einnig ennan mann lausan.

Heirekur gerist strvikur vkingur. Hann kom sr vinttu vi Harald konung Reigotalandi sem var aldinn a rum. Hann leysti konung undan yfirgangi tveggja uppivslusamra jarla og hlaut a launum hlft rki og konungur gifti honum Helgu dttur sna. Sonur eirra ht Angantr. Haraldur konungur gat son elli sinni og nefndist hann Hlfdan. ann tma kom hallri miki Reigotaland. Var felldur bltspnn og gekk spsgnin lei a goin krefust ess a blta vri eim sveini er stur vri landinu. a hlaut anna hvort a vera Angantr ea Hlfdan. eir Heirekur og Haraldur hldu v n hvor um sig fram a sonur hins vri stur. Reynt var a f r essu skori en enginn treystist til a lta lit sitt ljs. A lokum uru menn sttir um a bija Hfund konung Glsivllum a fella dm mlinu. Fr Heirekur eirra erinda fund fur sns, en egar Hfundur hafi vald honum vildi hann egar sta lta drepa hann. En Hervru tkst a stta og Hfundur kva upp ann rskur a Angantr vri gtastur sveina Reigotalandi. En jafnframt rlagi hann Heireki a krefjast ingi skaabta fyrir a a blta gounum syni snum: skalt skilja r mti annan hvern mann lii Haralds konungs og skulu eir vinna r trnaareia. Mun eigi urfa a kenna r r san hva skalt a hafast. -egar Heirekur kom heim til Reigotalands kvaddi hann til ings og fr allt svosem Hfundur hafi fyrir sagt. En egar helmingurinn af mnnum Haralds hafi safnast um Heirek og svari a fylgja honum til ess er hann vildi, tk Heirekur enn til ora og sagi a sr litist svo sem goldi vri ni ef hann fengi bi Harald og Hlfdan sta Angants. San veitti hann Haraldi atgngu og drap fega ba. Var etta anna ningsverk Tyrfings. Helgu tk svo ungt daui fur sns og svik eiginmannsins a hn hengdi sig. En Heirekur lagi undir sig allt rki og gerist voldugur konungur.

Konur Heireks:

Sifka, lf,Sifka og Hergerur. Heirekur fr me her sinn suur Hnaland og bar ar siguror af konungi eim er Humli ht. Humli komst undan fltta en Heirekur fkk miki herfang og einnig tk hann dttur konungs, Sifku, heim me sr. Hafi hann hana hj sr um hr en sendi hana heim aftur a sumri og var hn me barni. Fddi hn svein er kallaur var Hlur og x hann upp Hnalandi hj Humla murfur snum. Nokkru sar giftist Heirekur lfu, dttur ka konungs Saxlandi. Hn skai oft a mega fara og finna fur sinn. Lt Heirekur a eftir henni v a hannvildi eigi fara a rum fur sns. Fr Angantr stjpsonur hennar jafnan mehenni. En ntt eina kom Heirekur leynilega og llum a vrum konungsbinn og s a maur hvldi hj lfu. Hann vakti au ekki en skar lepp r hri mannsins er hvldi hj konu hans. Heirekur tk sveininn Angant, er svaf annarri hvlu ar skemmunni, og hlt san aftur til skipa sinna og var enginn var komu hans.Um morguninn saknai lf Angants og var bi hrdd og harmi slegin. rvntingu sinni tk hn a r a sveipa hund lkklum; jarai hn hann san og sagi a Angantr vri ltinn. En skmmu sar kom Heirekur til konungsbjarins. Hann spuri hvar sonur sinn vri. lf sndi honum nlegt leii hans. Heirekur lt opna grfina, og egar hundshri blasti vi lt hann son sinn fullu fjri ganga fram og skri fr v hvernig drottningin hefi sviki sig. Lengi var leita, en rangurslaust, a eim hinum ljshra manni sem Heirekur hafi s hvlu lafar.A lokum fannst hann steikarahsi.Reyndist hann vera rll einn og hafi band um hfu, en er a var leyst su allir a ljsi hrlokkurinn, sem Heirekur hafi meferis, var r hri essa manns. Heirekur lt ngja a segja skili vi konu sna og rllinn var rekinn tleg. rtt fyrir etta hldu eir Heirekur og ki vinttu sinni. Heirekur hlt n heim rki sitt og sonur hans me honum. Eitt sinn, er hann herjai Finnlandi, tk hann a herfangi konu er Sifha ht eins og dttir Humla konungs. Flutti hann hana me sr heim til Reigotalands. essum tma rkti Gararki Hrollaugur konungur; var hann bi voldugrien Heirekur og meira liti. Hann tti son og dttur er htu Herlaugur og Hergerur. Heirekur fr til veislu hj Hrollaugi og s brnin. Var drengurinn tveggja ra en stlkan eldri. bau hann Hrollaugi a fstra Herlaug, og tt Hrollaugur vri ess eigi mjg fs fr svo a Heirekur hafi drenginn me sr heim. herferum snum hafi hann jafnan Sifku og Herlaug me sr.Hann kom til Gararkis fimm rum sar og hlt Hrollaugur honum veislu. Var Heirekur varkr og hafi einungis rijung lis sns me sr; hina lt hann mist leynast skginum ea gta skipanna. Dag nokkurn vildi hann reyna hollustu Sifku og sendi drenginn burt leynilega. San lst hann vera mjg ktur og tri Sifku fyrir v gegn agnarheiti og eii a veiiferinni hefi hann drepi Herlaug me Tyrfingi, allsendis viljandi en tilneyddur af lgum sversins. a Sifka hefi lofa a egja yfir essu fr hn til drottningar og skri henni fr llu og drottning sagi konungi sem egar sta vildi lta drepa Heirek. Voru fylgdarmenn Heireks felldir eftir skamma viureign en hann sjlfur settur fjtra. eir tveir menn, er fastast bundu hann, voru einmitt mennirnir sem hann hafi keypt lf gegn ri fur sns. Hrollaugur vildi lta brenna Heirek en lismenn Heireks, sem veri hfu vi skipin og skginum, geru hlaup og tkst a leysa hann r haldi. San safnai Heirekur miklum her og stefndi honum gegn Hrollaugi sem hafi fregna a Herlaugur sonur hans var lfi. tti Hrollauugi vnlegast a frimlas og uru lyktir r a hann gifti Heireki dttur sna Hergeri. Eftir a sinnti Heirekur aallega frisamlegum strfum, vann a laga- og rttarbtum og valdi tlf vitra og rvanda menn til a dma erfium mlum. Um r mundir lst Hervr mir hans en Hergerur l honum dttur er hlaut nafn mmu sinnar. Hervr hin unga lst upp hj Ormari jarli.

Viureign Heireks vi Gestumblinda og in

Reigotlandi bj rkur hfingi er Gestumblindi ht. Hann neitai a greia Heireki skatt og var mikil vintta me eim. Konungur boai Gestumblinda til sn og stefndi honum fund dmaranna tlf, en a rum kosti yri hann a bast til bardaga. Gestumblinda ttu etta harir kostir, hann bltai in og ba hann fulltingis. Um kvldi var drepi ar dyr og er Gestumblindi opnai st maur fyrir utan. Nefndist hann einnig Gestumblindi. Gekk hann inn og tluu eir margt saman. A lokum ht akomumaurinn v a annast erindi Gestumblinda hj konunginum og leia ml hans til lykta. eir skiptu n klum svo a allir hldu a akomumaurinn vri bndinn en hann hafi fali sig. Og daginn eftir fr hinn dulbni Gestumblindi fund konungs sem taldi ann vera kominn er hann hafi boa og vildi konungur egar lta dma mli. Gestumblindi drpti hfi og spuri hvort ekki vru fleiri undanlausnir. Lg Heireks konungs kvu svo a s, er vitrari vri en konungurinn, skyldi vera refsingarlaus. ess vegna ht hann v a hinn kri skyldi vera skn saka og laus allra mla ef hann gti bori upp gtur sem konungurinn gti ekki leyst. Gestumblindi hf n a bera upp gturnar hverja af annarri en konungur leysti r jafnharan hiklaust og engum sndist a Gestumblindi hefi miklar lkur a n sttum mli snu me essum htti. A sustu spuri Gestumblindi hvaa orum inn hefi hvsla eyra Baldri ur en lk hans var lagt bli. var Heireki loks ljst hvern vi var a eiga. Enginn nema inn sjlfur gat vita hva hann hafi hvsla a syni snum dauum. Heirekur br Tyrfingi og hj til komumanns en hann brst vals lki og flaug brott. Einn hirmannanna var fyrir hgginu og hlaut egar bana. inn mlti svo um a hinir verstu rlar skyldu vera konungi a bana vegna ess a konungur hafi rofi au gri er hann setti sjlfur milli eirra. Og skildi ar me eim.

rija og sasta ningsverk Tyrfings.

Nokkru sar bjst Heirekur konungur til ferar um rki sitt og hafi sett sr nttsta undir Harvaafjllum fyrstu nttina. etta var ri lng daglei og lt konungur v velja hinn frsta hest sr til reiar. Meal fylgdarmanna hans voru nu rlar og hfu eir ga reiskjta. Konungur rei svo mikinn a enginn gat fylgt honum nema rlarnir og fir menn arir. Komu eir fangasta um kvldi og reistu ar tjld sn en um nttina, er konungur var sofnaur, stu rlarnir upp og drpu alla varmennina. San ruddust eir inn tjaldi, tku Tyrfing og vgu konunginn me hans eigin sveri. Var etta hi rija og sasta ningsverk unni me Tyrfingi eftir v sem dvergurinn hafi fyrir mlt.Morguninn eftir kom meginhluti fylgdarlisins ningarstainn. Fundu eir konung og menn hans daua, en rlarnir voru horfnir. Angantr lt reisa haug mikinn ar undir Harvaafjllum, var Heirekur ar lagur og eir menn er myrtir voru me honum. San var Angantr til konungs tekinn yfir ll rki Heireks. Hann strengdi ess heit a setjast ekki hsti fur sns fyrr en hann hefi hefnt hans. Hann hlt braut einn saman og leitai rlanna va. Kvld eitt kom hann a nokkurri og s nokkra menn bti a veium. Einn eirra dr fisk og snei hausinn af honum me sveri. Angantr kenndi egar Tyrfing. Hann leyndist skginum uns menn essir reru a landi og lgust tilsvefns tjaldi. Um nttina gekk hann anga og felldi tjaldi og drap alla, nu rla, en tk sveri Tyrfing og hafi me sr heim. ar hlt hann veislu mikla Danaparstum og var ar drukki erfi fur hans.

Angantr, Hlur og Hervr.Hlur, sonur Heireks, lst upp hj Humla Hnakonungi, murfur snum, eins og ur segir. Er hann spyr frfall fur sns og a Angantr var til konungs tekinn, vill hann fara og krefjast arfs af Angant. Kom hann til Angants memiklu lii og bar upp erindi sitt; krafist hann helmings alls ess er Heirekur hafi tt. Angantr sagi a fyrr myndi koma til bardaga milli eirra en a hann skipti arfinum til helminga. Hann kvast unna honum rijungaskiptis og vri a ekki lti f. Gissur fstri Heireks var me Angant og var hann haldraur. Hann sagi a rijungur vri fullng fyrir ambttarson. Hlur reiddist mjg essum orum og sneri egar brott me alla sna menn og hlt heim til Humla konungs sem ekki var heldur ngur er honum voru sg ummlin. Um veturinn stu eir Humli og Hlur um kyrrt en um vori drgu eir saman mikinn her og stefndu gegn Angant. leiinni komu eir til borgar eirrar sem Hervr, systir eirra Angants og Hls, r fyrir samt fstra snum Ormari. Morgun einn s hn mikla reyki tt til skgarins og lt blsa saman lii egar sta. En Ormar sendi hn mt Hnum a bja eimorrustu vllunum fyrir sunnan borgina. etta var mikilorrusta og egar Hervr s li sitt falla umvrpum fyrir ofureflinu, skorai hn Hl brur sinn til einvgis. En hann vildi ekki berjast vi systur sna og skipai mnnum snum a handtaka hana. En hn barist svo kaft og lengi a eir nu henni ekki fyrr en hn fll dau af hestinum og streymdi bli r vitum hennar. egar Ormar s fall hennar fli hann; hann komst mjg sr fund Angants og sagi honum fr rs Hls og falli Hervarar. Hlur lt reisa haug mikinn og lagi Hervru hann. San hlt hann fram til fundar vi Angant og mttust eir Dnheii. Hafi Hlur sj sinnum fleiri menn en Angantr. Morguninn eftir hfstorrustan og voru lengi horfur a Hlur myndi vinna sigur. En ur enorrustan hfst hafi Angantr sent bo um allt rki sitt og stefnt til sn mnnum. Streymdi n til hans dag og ntt lisauki manna er vildu veita honum li bardaga. Eigi a sur var Gotum ungt skapi og fimmta degiorrustunnarbrust eir einungis vegna ess aeir vildu ekki lta Angant einan um hituna en hann barist sem kafast me Tyrfingi i ndverri fylking. A kvldi essa dags kom Herlaugur, fstursonur Heireks, Angant til hjlpar me miki li. Snerist strsgfan smm saman Gotum hag og eir uru sigurstranglegri. tunda degiorrustunnar mttust eir Humli konungur og Ormar jarl bardaganum og skiptust ungum hggum; ar fll Ormar. En sama bili hj Gissur hinn aldni til Humla svo a hann fll dauur af hestinum. rei Hlur mt Gissuri og klauf hann herar niur me heljarhggi. San brust eir Hlur og Angantr lengi. Viureigninni lauk me v a Hlur fll en Angantr bau Hnum gr og gu eir au. Af hinu gfurlega herlii eirra stu aeins rj hundru uppi og voru eir allir srir og rmagna. Angantr tk lk Hls r valnum og reisti honum haug ar sem hann hafi falli. En san barmai hann sr yfir illum dmi norna og dapurlegum rlgum sem hfu gert hann a banamanni brur sns. Angantr var konungur Reigotalandi til dauadags og eru fr honum komnar gtar konungsttir.


Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband